Kategorier
Privatøkonomi

Når er du rik?

Jeg klarte det kunststykke å havne i en diskusjon på Twitter forleden dag om hva det vil si å være rik. Da jeg kommenterte så var jeg ikke klar over at jeg kommenterte under innleggene til medlemmene av partiet Rødt og MDG. Den kommentaren som jeg fikk mest pepper for er følgende:

Hva vil det si å være rik?

Mangler definisjon på hva det vil si å være rik i Norge

Etter å ha lest igjennom alle kommentarene og meldingene jeg fikk – og de var det mange av med negativt fortegn! Så innså jeg at vi egentlig ikke har en definisjon på hva det vil si å være rik i Norge. Selvsagt har du skattelistene som blir publisert hvert eneste år, som viser oversikt over de 100 personene i Norge med høyest inntekt og formue, men om du ser på listen som ble publisert i fjor så er spennet stort mellom første og hundrede plass. Nærmere bestemt, så er forskjellen i inntekt på over 400 millioner kroner i året.

Men hva med alle vi andre som havner utenfor denne listen? Er alle vi andre «fattige»? Eller kan man kun se på seg selv som rik dersom man er på «topp hundre» listen? For å definere hva det vil si å være rik så bør man jo ta utgangspunkt i definisjonen av det å være «fattig».

Når er man definert som fattig i Norge?

Følger vi EU-normen så er man definert som «fattig» dersom man har en inntekt som er lavere enn 60% av medianinntekten (den midterste inntekten for alle personene i landet).

På nåværende tidspunkt (2018 tall) så er medianinntekten for en husholdning i Norge på 524 200 kr i året etter skatt. Følger vi EU-normen (den som følges av SSB) så er man definert som «fattig» dersom årsinntekten for husholdningen er lavere enn 314 520 kr etter skatt. Er du aleneboende under 45 år så er du definert som «fattig» dersom inntekten din er på under 182 280 kr etter skatt. For enslige med barn mellom 0-17 år så er man definert som «fattig» dersom årsinntekten er på mindre enn 252 720 kr i året etter skatt.

Medianinntekten i Norge 2018

I den siste Økonomi og Levevilkårsrapporten så viser statistikken at 11,2 prosent av befolkningen i Norge levde under «fattigdomsgrensen» i 2017 (588 932 personer).

Økonomi og levevilkårsrapporten 2019

Bruker et relativt mål for å definere

Problemet med denne måten å måle på er at man tar utgangspunkt i et relativt mål. Befolkningen måles i forhold til alle de andre i landet. I tillegg så ser denne målemetoden kun på inntekt og ikke på de faktiske utgiftene folk har.

Og fordi vi bruker et relativt mål for å tallfeste fattigdommen på så betyr det at dersom medianinntekten går ned, så vil færre i Norge bli klassifisert som «fattige». Se bare på hva som skjedde under finanskrisen i Norge. Selv om arbeidsledigheten gikk opp i 2009, og det mer eller mindre var lønnsfrys i Norge, så gikk fattigdommen ned under den samme perioden, takket være nedgangen i medianinntekten.

Fattigdommen i Norge gikk ned under finanskrisen.

For oss som bor i et rikt land som Norge, så medfører denne målemetoden også til at den norske befolkningen blir sammenlignet med innbyggere i mindre rike land, noe som betyr at man kan bli erklært «fattig» i Norge men likevel leve godt.

Hva vil det si å være rik?

Nå som vi har sett på hva som skal til for å bli definert som «fattig» i Norge, la oss nå se på definisjonen for det å være «rik». Som jeg skrev innledningsvis, så finnes det ikke en god definisjon for det å være rik i Norge.

Dersom vi legger fattigdomsgrensen til grunn så kan man jo i prinsippet si at alle som tjener over medianinntekten i Norge kan klassifiseres som rike.

Det betyr at dersom den samlede inntekten etter skatt for en husholdning er høyere enn 524 200 kr så kan man klassifiseres som rik. Er du en aleneboende under 45 år og har en inntekt etter skatt på over 303 800 kr så kan du klassifiseres som rik. En enslig forsørger med barn mellom 0-17 år kan klassifiseres som rik dersom inntekt etter skatt er høyere enn 421 200 kr i året.  

Medianinntekten i Norge 2019

Problemet med en slik metode er at man forsøker å måle noe ved hjelp av et relativ mål. Som skrevet over så tar denne metoden kun utgangspunkt i årsinntekten etter skatt og ikke de faktiske utgiftene.

Statistikken tar heller ikke utgangspunkt i om du er bosatt i landets dyreste kommune (Oslo) versus den billigste (Kristiansand) målt etter gjennomsnitts kvm. pris for bolig.

Hva om vi også måler det å være rik ved å bruke et relativt mål?

Jeg personlig er en større tilhenger av å måle rikdom etter relative mål, fremfor absolutte mål, hvorfor? Fordi rikdom handler ikke kun om kroner og ører, men også om følelsen du sitter igjen med etter at alle regningene er betalt.

Om jeg skal bruke meg selv som et eksempel, så husker jeg enda følelsen jeg satt med da jeg mottok min første lønnsjekk som 13-åring.

Jeg hadde gått med avisen i en hel måned etter skolen og fikk utbetalt 1500 kr! Med tanke på at jeg ikke hadde noen personlige kostnader, annet enn lørdagsgodt, så følte jeg meg som den rikeste tenåringen i hele Norge.

Andre gang jeg følte meg veldig «rik» var da jeg oppgraderte avisbud jobben med en jobb i butikk da jeg var 18 år. Timelønnen var bedre (110 kr) og siden jeg fortsatt bodde hjemme så hadde jeg «ingen» utgifter.

Tredje gang jeg følte meg «rik» var da jeg dro inn til førstegangstjenesten, jeg fikk rundt 100 kr dagen, men hadde nesten 0 i utgifter. Det hele toppet seg da jeg valgte å signere kontrakt med Forsvaret og dro på et utenlandsoppdrag. Etter ett år så satt jeg igjen med over 600 000 kr.

Første gang jeg følte meg «fattig» var etter endt oppdrag i utlandet. Jeg brukte de oppsparte midlene til å kjøpe min første leilighet. Lønnen jeg fikk inn ved siden av fulltidsstudier var i perioder lavere enn utgiftene jeg hadde på boliglånet, men heldigvis så ble lånekassen redningen.

Fjerde gangen jeg følte meg «rik» var da jeg etter endt studier gikk rett ut i en fulltidsstilling. Plutselig var inntekten min betydelig høyere enn hva jeg var vant med, i tillegg til at jeg hver eneste måned klarte å sette av 10% av min lønn til sparing.

Andre gangen jeg følte meg «fattig» var da jeg kjøpte meg min andre leilighet. Igjen fikk jeg en periode på over to år hvor jeg gikk rundt og telte på hver eneste krone. Men i realiteten så var jeg jo «rik» på papiret, jeg satt jo tross alt på to leiligheter i Oslo.

Den femte gangen jeg følte meg «rik» var da jeg klarte å nedbetale boliglånet mitt. Da hadde jeg i over en periode på flere år hatt en deltidsjobb i helgene i tillegg til min vanlige jobb. Men nå kunne jeg si opp denne jobben og likevel sette av et større beløp hver eneste måned til sparing og investeringer.

Og bare for å legge til, sist jeg følte meg rik var for 2,5 år siden, da ble jeg far for første gang.

Ingen rikdom i verden kan noen gang gi meg den samme lykken som jeg følte da, og har følt på siden.

Hvor vil jeg med alt dette?

Som du sikkert har skjønt til nå, så er det å være «rik» eller føle seg «rik» relativt.

Relativt til hva?

Relativt i forhold til utgiftene du har. Om du igjen ser på «tweeten» min under så forstår du kanskje nå poenget mitt bedre:

Hva vil det si å være rik?

Er en person som tjener 2 millioner i året rik?

Fordi man tar utgangspunkt i et relativt mål (medianinntekten) så er en person som tjener 2 millioner i året langt over «fattigdomsgrensen». Ergo den personen må jo være rik.

Men dersom vi tar utgangspunkt i forbruket til vedkommende og måler etter absolutte termer så er den samme personen «fattig» sammenlignet med en som tjener 314 520 kr etter skatt, men som likevel klarer å gå i overskudd hver eneste måned.

Det den første personen tydeligvis mangler er finansiell IQ, det er nesten utrolig at en som tjener så mye penger, ikke har bedre kontroll på sin privatøkonomi. Det den personen definitivt har er en finansiell manøverabilitet. Det vil si, personen kan selge unna alt, slette, eventuelt, redusere gjeld og starte på nytt. Den muligheten har ikke en person som lever under fattigdomsgrensen i Norge i like stor grad.

Så kanskje finansiell manøverabilitet egner seg bedre til å definere hvorvidt du er rik eller ikke?

Så når bør du føle deg rik? Vel… om inntekten eventuelt den investerbare formuen din er større enn utgiftene dine så bør du begynne å føle deg rik. Og følelsen av det å være «rik» bør øke i takt med din finansielle manøverabilitet.

Merk, i avsnittet over så tar jeg bevisst utgangspunkt i inntekten din, eventuelt din investerbare formue. Det å sitte på en bolig som du selv bor i faller ikke inn under denne kategorien. Ja det er en del av din nettoformue, men det å eie bolig for å bo i, som ikke genererer inntekt for deg er ikke noe annet enn en utgiftspost, og definitivt ikke en investering.

Nå sier jeg ikke at du, ikke skal eie din egen bolig, men sier at du ikke bør se på det som en investering.

Boligen din vil komme til nytte dersom du ønsker å ta opp mer i lån, eller dagen du selger den (forhåpentligvis til høyere verdi enn den du gav). Men den vil ikke være til stor hjelp om du trenger penger til å betale for det daglige forbruket ditt. Og det er uavhengig om du sitter på en bolig til 2 millioner eller over 20 millioner.

Så, hvor mye penger trenger du for å føle deg «rik»?

Vel det er helt opp til deg selv, eller nærmere bestemt, helt avhengig av forbruket ditt. Om du klarer å betjene alle utgiftene dine hver eneste måned, i tillegg, klarer å sette av midler til sparing og investeringer så er du godt i gang.

Det er ikke sikkert at du går rundt med følelsen av å være rik, men du er i alle fall på vei til å oppnå økonomisk frihet.

Dette var vagt, gi meg et konkret tall som jeg kan fortelle meg når jeg er rik

Allerede fra første måneden hvor du klarer å sette av midler til sparing og investeringer så bør du sitte igjen med en følelse av å være «rik», men om du absolutt trenger et konkret tall å forholde deg til, så er det magiske tallet 25. Oppnår du dette tallet så er du ikke bare rik, men på god vei til å bli superrik!

Anta at du har en gjennomsnittlig forbruk på 25 000 kr i måneden (mat, boutgifter, oppussing, klær, ferier, bil etc..). Dette tilsvarer et forbruk på 300 000 kr i året. Dersom du tjener, eventuelt har en investerbar formue som tilsvarer 25 ganger ditt årsforbruk (300 000 * 25 = 7 500 000 kr), og du investerer dette beløpet i en investering som gir deg 5% årlig rente så vil du, på grunn av, rentes rente-effekten aldri trenge å jobbe igjen. Selvsagt er det en forutsetning at at ditt månedlige forbruk ikke endrer seg over tid. Men husk, finansiell rikdom er ikke alt. Forskning viser at lykken avtar etter at du oppnår 750 000 kroner i inntekt.

Er du på Twitter? Legg meg gjerne til: @aksjerogfond

Kategorier
Portefølje

Porteføljeoppdatering Januar 2020

Porteføljeoppdatering for Januar 2020

Sparerate på 38,23% (52,51% inklusive nedbetaling av boliglån), den totale aksje og fondsporteføljen har gitt en avkastning på 3,64% gjennom januar måned.

Forrige måned har mildt sagt vært en spennende måned for de fleste som har plassert penger på børsen. Det hele startet med likvideringen av den iranske generalen Qasem Soleimani, som sendte børsene rett ned. Etter at spenningen i Midtøsten hadde roet seg litt, og markedene hadde kommet til hektene, så begynte det å komme varsler fra Kina om at Koronaviruset hadde kommet ut av kontroll.

Nå tror jeg ikke at Koronaviruset alene kan forklare fallet i aksjemarkedet. En annen årsak kan rett og slett være at det er flere investorer som har valgt å ta profitt. Disse investorene hadde nok tatt profitt uansett, men fallet har muligens blitt forsterket på grunn av virusutbruddet.

Selv forsøker jeg å ikke fokusere for mye på utviklingen i markedet, men velger heller å fokusere på den eneste faktoren jeg selv kan kontrollere – nemlig min sparerate.

Sparerate

Som jeg har skrevet om tidligere, dersom du er ute etter økonomisk frihet så er du nødt til å fokusere på din sparerate. For min egen del så har jeg gjennom januar hatt en sparerate på 38.23% (52,51% inklusive avdrag på boliglån). Penger på bok utgjør nå 44% av den totale finansporteføljen.

Aksje og Fondsporteføljen

Som nevnt over så har min aksje og fondsportefølje gitt en positiv avkastning på 3,64%, sammenlignet med Oslo Børs som har gitt en negativ avkastning på 3,04%. Om du tar en titt på min aksje og fondsportefølje så vil du se at mesteparten av pengene mine er plassert i billige indeksfond og noen spesialfond. Fondsporteføljen består nå av totalt 16 forskjellige fond og ETFer og den totale forvaltningskostnaden har i løpet av januar måned kommet ned på 0,28%, sammenlignet med måneden før da den lå på 0,36%.

Deler av avkastningen i januar måned kan nok forklares av at kronekursen målt opp mot USD, EUR og SEK har svekket seg.

Portefølje avkastning for januar 2020.

Endring av fondsporteføljen

Jeg har foretatt noen endringer i min fondsportefølje gjennom januar måned, og tatt inn flere rente og obligasjonsfond. De nye rentefondene jeg har valgt å investere i er: DNB Aktiv Rente, DNB Obligasjon, KLP FRN, KLP Nåtid, KLP Obligasjon Global II og Storebrand Rente+ A.

I tillegg har jeg valgt å selge Landkreditt Norden Utbytte A fondet, fordi jeg syns at forvaltningskostnadene for fondet ikke kunne forsvares.

Rentefond

Jeg har bevisst valgt å investere i rentefond for å gjenspeile den defensive tankegangen jeg har. Samtidig så har det å investere i rentefond vært min måte på å unngå at jeg blir sittende på for mye kapital på en vanlig sparekonto. Totalt utgjør nå rente og obligasjonsfond 26,89% av min totale fondsportefølje.

Aksjefond og ETFer

I tillegg har jeg valgt å investere i KLP AksjeGlobal Mer Samfunnsansvar, KLP AksjeGlobal Small Cap Indeks II. Samt kjøpt to nye ETFer som begge betaler utbytte: Vanguard FTSE All-World High Dividend Yield UCITS ETF (USD) Distributing og Vanguard USD Corporate Bond UCITS ETF (USD) Distributing.

Trenger jeg egentlig 16 forskjellige fond i min portefølje? Tja, mest sannsynlig ikke. Om du ser på de ulike fondene så vil du se at de på papiret ser veldig like ut. Ikke så rart egentlig, siden de fleste er indeksfond, så de investerer jo i akkurat de samme selskapene. Men om du studerer den prosentvise allokeringen mellom de ulike fondene og sektorene de investerer i så vil du se at det er vesentlige forskjeller. Forskjeller som over tid kan utgjøre en forskjell for den totale avkastningen.

Beste fond i januar 2020

Med sine 8,37% så har Core Ny Teknik A vært det fondet som har gitt høyest avkastning. KLP FRN med sine 0,35% er fondet som har gitt den laveste avkastningen. Helt naturlig da KLP FRN er et rentefond.

Aksjeportefølje

Egenkapitalbevis fond

Som jeg har skrevet om tidligere så har jeg eksperimentert og bygget mitt eget aksjefond som i hovedsak består av egenkapitalbevis.

Egenkapitalbevis fondet har i løpet av januar gitt en positiv avkastning på 3,04%.

Avkastning for egenkapitalbevisfondet

Enkeltaksjer

Enkeltaksjer som har gitt høyest avkastning

Enkeltaksjer som har gitt høyest avkastning i januar 2020 er: Zoom Video, Pareto, Vow ASA, STORE Capital og Sparebanken Vest:

Enkeltaksjer som har gitt høyest avkastning i 2020.

Dårligst avkastning

Enkeltaksjer som har gitt dårlig avkastning i januar 2020 er: Hunter Group, Wells Fargo, Royal Dutch Shell, Equinor og Europris:

Enkeltaksjer som har gitt dårligst avkastning i 2020.

Endring av aksjeporteføljen i Januar

Jeg har gjennom januar valgt å kjøpe flere aksjer i Hunter Group. Selv med et kraftig fall i VLCC ratene gjennom januar, så tror jeg at Hunter Group kommer til å tjene gode penger fremover.

I skrivende stund ligger VLCC dagsraten på: 34 200 USD, mens break even raten for Hunter Group er på 19 000 USD. Du kan lese en grundig analyse av Hunter Group på Nordnet sine sider.

Er du på Twitter? Legg meg gjerne til: @aksjerogfond

Kategorier
Blogg

En blogg om privatøkonomi – HÆ?

Det var reaksjonen jeg fikk da jeg fortalte en kollega at jeg hadde startet å blogge om privatøkonomi. «Noe så sært» – så lo han, og jeg lo med.

Kjære leser, takk for at du er innom og leser om privatøkonomi på min blogg. Da jeg startet denne bloggen, mot slutten av desember 2019, så var min største frykt at emnene jeg har valgt å skrive om: privatøkonomi, investeringer i aksjer og fondssparing var for sære, og at det umulig ville være noe der ute som var interessert i å lese denne bloggen. Men heldigvis så tok jeg feil, og under følger et tilbakeblikk på hvordan livet som blogger har vært den siste måneden.

Jeg har i løpet av den siste måneden skrevet 10 innlegg:

Egenkapitalbevis fondet – Oppdatering

Hvordan velge aksjer?

Slik lager du ditt eget «aksjefond»

Hvordan bli millionær?

Har du en investeringsplan?

Endring av Fondsportefølje

Tilbakeblikk på 2019 og min aksje og fondsportefølje for 2020

Hvorfor jeg aldri har satt opp et budsjett?

Hvordan sette et avkastningskrav?

Hvordan få god privatøkonomi?

Dette har resultert i 1900 besøkende, hvorav, 1200 unike beøkende på denne bloggen siden 20 desember 2019.

Antall lesere på denne bloggen siden desember.

Nettsiden har hatt 2927 unike sidevisninger, noe som tilsvarer at hver besøkende leser i snitt: 2,43 innlegg og bruker nærmere 3 minutter på denne bloggen.

Oversikt over sidevisninger på bloggen.

Innlegget som ikke overraskende er blant de mest leste er min aksje og fondsportefølje hvor jeg beskriver i detalj hvilke aksjer og fond jeg investerer i. Det som også har vært morsomt å følge med på er oversikt over lesere som besøker nettsiden flere ganger.

Nye Vs Ganle brukere

Og det viser seg at de fleste av dere leser denne bloggen ved bruk av mobiltelefonen:

Mobil Vs nettbrett Vs PC

Sosiale medier

Jeg opprettet en profil på Twitter mot slutten av desember. På under en måned har profilen vokst med over 300 brukere, noe jeg er veldig fornøyd med.

Aksjerogfondssparing på Twitter

Mål for 2020

Jeg har som mål å fortsette publisere en til to artikler i uken. For hver artikkel jeg skriver så bruker jeg veldig lang tid på å gjøre research, og dessverre så strekker ikke tiden til. For min egen del, så tror jeg det er fornuftig at jeg ikke setter et for høyt mål.

Igjen, tusen takk for at du er innom og leser på denne bloggen!

Er du på Twitter? Legg meg gjerne til: @aksjerogfond