Her presenterer jeg seks enkle råd for hvordan du kan gå frem for å velge vinneraksjer og et råd for når du bør selge aksjene dine.
Jeg ble kontaktet på Twitter av en bruker med spørsmål om jeg hadde tips til hvordan man kan gå frem for å plukke vinneraksjer. Jeg er så absolutt ingen ekspert til å plukke vinneraksjer, og ikke påberoper jeg meg å være det heller. Også vil jeg legge til at informasjonen du finner på denne siden, eventuelt min investeringsportefølje som jeg deler på ingen måte må ansees som anbefalinger.
Da jeg besluttet å opprette denne bloggen i slutten av desember 2019, så gjorde jeg det først og fremst for å tvinge meg selv til å jobbe mer strukturert med min personlig økonomi og investeringer, og ikke minst, bruke bloggen som en investeringsjournal.
Min tankeprosess for å plukke aksjer
Det jeg derimot ikke har problemer med å dele er min tankeprosess før jeg velger å kjøpe enkeltaksjer. Vil også legge til at prosessen jeg beskriver under er veldig inspirert av boken; A Random Walk Down Wall Street av Burton G. Malkiel. Om du er en helt nybegynner og ønsker å lære mer om finansielle investeringer så anbefaler jeg denne boken.
Fem råd til deg som ønsker å plukke vinneraksjer
Under følger noen råd om hvordan du som en nybegynner kan gå frem for å velge vinneraksjer:
Aldri stol på noen andres aksjeanbefalinger
Aldri stol på noen andres aksjeanbefalinger. Les årsrapportene og analyserapportene, men gjør alltid dine egne vurderinger og analyser før du investerer sparepengene dine. Om investeringene går bra – hurra for deg! Går investeringene «ad undas», så lær av prosessen. Det er kun DU som er ansvarlig.
Vekst i fortjeneste over tid
Invester i selskaper som kan vise til en vekst i sin fortjeneste de siste fem årene. Dersom selskapet har økt sin fortjeneste de siste fem årene så er sannsynligheten stor for at selskapets utbytte(er) også har økt gjennom denne perioden. Økte utbytter har en tendens til å tiltrekke seg nye investorer som igjen er villig til å betale mer for aksjene. Du som aksjeeier vil mest sannsynlig sitte igjen med en dobbel gevinst i form av økte utbytter samt høyere pris per aksje.
Unngå overprisede selskaper
Ikke invester i selskaper som er for høyt priset. Dette rådet er kanskje noe av det enkleste å gi, men likevel det vanskeligste å etterleve. For hvordan verdsetter man et selskap? Jeg kan fint klare å regne hjem verdien av et selskap i dag, men jeg kan på ingen måte «spå» verdien av det samme selskapet 12 måneder frem i tid, og enda verre blir det om jeg forsøker meg med å verdsette selskap X, 5-10 år frem i tid. Ja, jeg kan ta utgangspunkt i noen antakelser, men sannsynligheten er større for at jeg bommer grovt, enn at jeg treffer med mine antakelser.
De siste årene har det globale aksjemarkedet vært euforisk, godt hjulpet av «TINA-effekten» (There Is No Alternative). Og kombinerer du «TINA-effekten» med de megatrendene vi befinner oss i for øyeblikket (ESG, Grønn bølge, Digitalisering, Sikkerhet, Helse) så blir det nærmest umulig å verdsette selskaper flere år frem i tid.
Ta utgangspunkt i Tesla, et selskap som aldri har tjent penger, og kommer mest sannsynlig heller ikke til å tjene penger de nærmeste årene. På grunn av den «grønne bølgen» så fortsetter folk å overby hverandre for å investere i dette selskapet.
Tenk nå at det amerikanske markedet går inn i en resesjon seks måneder fram i tid. Sist det amerikanske markedet gikk inn i resesjon under finanskrisen så falt aksjemarkedet i snitt med nesten 40%. Selv selskaper som hadde levert profitt år etter år, ble trukket ned i dragsuget på grunn av resesjonen. Hvis selskaper som har levert profitt år etter år faller i snitt med 40%, hva tror du vil skje med de selskapene som ikke leverer profitt i dag? Så om du ønsker å beskytte din portefølje så bør du kun investere i selskaper som kan vise til en fortjeneste.
Jeg selv har tatt inn et selskap i min aksjeportefølje som p.t. er kraftig overpriset. Selskapet heter Zoom Video Communications Inc (ZM). Som navnet tilsier så leverer selskapet video og konferanseløsninger.
Eneste grunnen til at jeg har tatt selskapet inn i min aksjeportefølje er at jeg gjennom min jobb har tilgang til Zoom sine løsninger. Og personlig syns jeg at denne løsningen er mye mer stabil enn Skype for Business og Microsoft Teams, eller andre konferanseløsninger som jeg har testet de siste 10 årene. Og i å med at jeg kun sitter på en aksje, så spiller utviklingen i dette selskapet liten rolle for meg økonomisk. Å eie aksjen er min måte å vise at jeg støtter selskapet og deres produkter.
Forenklet verdsettelse av Zoom Video Communications
Om jeg kun skulle ha basert meg på verdsettelsen av selskapet så hadde jeg begynt å se på P/E (1386,17), Price/Sales (38,64) og P/B (27,03) og raskt funnet ut at denne investeringen ikke er noe jeg klarer å regne hjem de neste 5-10 årene.
P/E: står for price/earnings og beregnes ved å dele aksjekursen på resultat per aksje. (PE=aksjekurs/resultat per aksje). Tallet brukes for å vurdere en aksjes pris i forhold til overskuddet aksjen genererer.
I Zoom sitt tilfelle så er P/E tallet på 1 386,17. Det betyr at aksjekursen på nåværende tidspunkt er 1 386,17 ganger høyere enn selskapets årsoverskudd.
Price/Sales: ser på aksjepris i forhold til omsetning.
I Zoom sitt tilfelle så betyr det at aksjen koster 38,64 ganger selskapets årlige omsetning.
P/B: står for Price/Book value og ser på pris i forhold til selskapets egenkapital. Nøkkeltallet brukes til å vurdere en aksjes pris i forhold til bokført egenkapital.
I Zoom sitt tilfelle så betyr det at aksjen koster 27,03 ganger selskapets egenkapital. Eller sagt på en annen måte, jeg betaler 27,03 kr i dag for å sitte igjen med 1 kr til neste år dersom selskapet velger å legge ned selskapet og dele ut hele sin egenkapital til aksjonærene.
Invester i selskaper som kan fortelle de gode historiene
Invester i selskaper som kan fortelle de gode historiene. På kort sikt, så blir selv den beste verdsettelsen slått av markedspsykologien.
Som beskrevet over så befinner vi akkurat nå inne i den «grønne bølgen». Selskaper som kan vise til at de er «grønne» og er med på å løse klimautfordringene vi står ovenfor får regelrett penger kastet etter seg. Fra min egen portefølje så kan jeg trekke frem VOW (tidligere ScanShip) og Hunter Group hvor jeg forsøker å ri på denne bølgen.
Et annet selskap som jeg ikke er inne i, men velger å trekke frem er Atlantic Sapphire. Hvem kjøper vel ikke budskapet om landbaserte oppdrettsanlegg, helt fri for miljøgifter og forurensning av naturen.
Pass på kurtasjekostnadene og konto du plasserer aksjene i
Pass på kurtasjekostnadene når du kjøper aksjer og ikke minst konto du velger å beholde aksjene dine i. Dersom du planlegger å kjøpe og selge ofte, eller planlegger å ha en portefølje med flere enn 5 aksjer så vil du før eller siden oppdage at kurtasjekostnadene over tid spiser av avkastningen din.
Da jeg satte i gang et eksperiment og laget mitt eget «aksjefond» bestående av egenkapitalbevis, så valgte jeg å kjøpe aksjene via Nordea, siden minstekurtasjen er på 1 kr og plasserte dem i en ASK konto.
I tillegg bruker jeg Nordnet sin «Investeringskonto Zero» for utenlandske aksjer på grunn av utsatt skatt og hjelp til å innhente kildeskatt. Vanlig aksje og fondskonto prøver jeg å bruke kun for kortsiktige transaksjoner.
Start med å investere i bransjer du kjenner til
Er du en nybegynner når det kommer til aksjeplukking så er det lurt å holde seg til de bransjene du kjenner til. Det er viktig at du forstår forretningsmodellen(e) og «snakker» bransjespråket.
Jo mer kunnskap du har om en bransje jo større er sannsynligheten for at du treffer med dine valg.
For å sitere Peter Lynch: «Tenk selv på hvor mye innsasts du nedlegger når du skal kjøpe deg din første leilighet eller hus. Du må nedlegge like mye innsats før du bestemmer deg for å investere i et selskap».
Selg når det fundamentale endrer seg
Ri bølgen, men hopp av dersom det fundamentale i selskapet endrer seg. Da jeg selv begynte å investere i aksjer på begynnelsen av 2000-tallet så var jeg mye ut og inn av diverse selskaper.
Eneste det resulterte i var at jeg fikk høye transaksjonskostnader og fikk kun med meg en brøkdel av aksjeoppgangen, fordi jeg som oftest solgte etter 2,5-4% i fortjeneste.
Jeg har nå lært meg å ikke se på daglige svingninger i aksjeprisene og heller se etter om det er noe av det fundamentale i selskapet, bransjen eller min portefølje som helhet som har endret seg. I tillegg har jeg satt opp et avkastningskrav for mine aksjer og fondsinvesteringer. Dersom kravet ikke blir møtt så kommer jeg til å selge på flekken!
Er du på Twitter? Legg meg gjerne til: @aksjerogfond
