Slik lager du ditt eget «aksjefond»

I denne artikkelen beskriver jeg hvordan jeg har «laget» mitt eget aksjefond som baserer seg på banker som utsteder egenkapitalbevis.

Om du har lest andre innlegg som jeg har skrevet på denne bloggen eller sett på min investeringsportefølje så har du sikkert oppdaget at jeg har en forkjærlighet for indeksfond og finansinstitusjoner. Så hva er vel bedre enn å finne et indeksfond som inkluderer norske banker med børsnoterte egenkapitalbevis?

Aksjefond med hovedvekt på egenkapitalbevis

I november i fjor så bestemte jeg meg for å investere i fond som pekte seg inn mot selskaper som har utstedt egenkapitalbevis, et såkalt bransje/spesialfond. Til min overraskelse så fant jeg fort ut at utvalget av fond som retter seg mot banker med egenkapitalbevis er nærmest ikke eksisterende i det norske markedet. Noe som er veldig rart med tanke på hvor «trygge» disse selskapene er sammenlignet med andre og det faktum at mange av disse selskapene har eksistert siden slutten av 1800 tallet. Også hjelper det jo at de fleste selskapene betaler ut mellom 4-7% i årlig utbytte.

Med andre ord, investerer du 100 kroner i et egenkapitalbevis så vil dette beløpet forrente seg med 4-7 kroner over ett år. Her forutsetter jeg at det ikke har vært noe bevegelse på selve kursen. Av det jeg klarer å se, så er det ikke mange slike investeringsmuligheter på Oslo Børs.  

Personlig så er jeg fast bestemt på at enkeltaksjer ikke skal utgjøre en stor del av min portefølje på grunn av risiko. Dersom du nettopp har begynt med investeringer i børsnoterte selskaper så vil jeg anbefale deg at du holder deg unna enkeltaksjer og fokuserer på globale indeksfond. Tro det eller ei, men om du klarer å investere 1000 kroner fast i måneden i et indeksfond så vil du med tiden ende opp som en millionær.

Hva er egenkapitalbevis?

«Det enkleste svaret på dette er at egenkapitalbevis er sparebankenes aksjer, det vil si et egenkapitalinstrument med omtrent de samme egenskaper med hensyn på risiko og avkastning som aksjer. Kjøper du egenkapitalbevis i en sparebank blir du en eier i bankens egenkapital, og har krav på din del av bankens overskudd (utbytte) på lik linje som om du hadde vært aksjonær i en vanlig aksjebank som eksempelvis DNB. En sparebank er imidlertid en litt spesiell selskapsform, noe som også gjør at EK-bevisene har litt andre egenskaper enn vanlige aksjer. Kombinert med forholdene gitt av sparebankenes tradisjonelle forretningsmodell, kan dette gjøre EK-bevisene spesielt interessante for forsiktige og langsiktige investorer». Kilde: Pareto

Du kan også lese mer om egenkapitalbevis hos Sparebankforeningen.

Hvilken alternativer finnes det for å investere i et egenkapitalbevis fond?

Da jeg gjorde mitt research i november i fjor, så fant jeg fort ut at det er svært begrenset med utvalg av fond som retter seg mot banker med egenkapitalbevis i Norge. Det eneste rendyrkede fondet jeg fant er levert av Eika og heter Eika Egenkapitalbevis. Mens det andre fondet som inkluderer mange av bankene som har utstedt egenkapitalbevis er levert av Landkreditt Bank og heter Landkreditt Utbytte A.

Eika Egenkapitalbevis

«Eika Egenkapitalbevis investerer i stor grad i egenkapitalbevis i norske sparebanker. Fondet investerer også i andre nordiske aksjer innen finanssektoren. Fondet er aktivt forvaltet, noe som vil  si at fondets investeringer kan avvike betydelig fra sammensetningen til fondets referanseindeks. Investeringene velges ut fra forvalters grundige analyser av de enkelte finansinstitusjoner. Fondet er et UCITS-fond. Inntil 10 % av fondet kan investeres i unoterte aksjer. Fondet kan benytte derivater i forvaltningen av fondet.»

Fondets referanseindeks er, Oslo Børs Egenkapitalbevisindeks (OSEEX) En oversikt over verdipapirene i fondet er vist i bildet under:

Det jeg liker med fondet er at den hovedsakelig investerer i banker som har utstedt egenkapitalbevis. Du kan lese mer om Eika Egenkapitalbevis hos DinePenger. Det jeg derimot misliker veldig med fondet er de høye kostnadene for å investere i fondet. Eika skriver i prospektet for fondet at de kan ta et tegningsgebyr på 2% av innskuddsbeløpet, i tillegg kommer en årlig forvaltningskostnad på 1,5%. Og den dagen du bestemmer deg for å selge fondet, så kan Eika ta et innløsningsgebyr på inntil 0,5%.

Hva betyr disse kostnadene for din investering?

Anta nå at du velger å investere 100 000 kr i dette fondet, så vil du måtte betale 2000 kr i tegningsgebyr. På grunn av tegningsgebyret så vil det investerte beløpet bli redusert til 98 000 kr (100 000 – 2% = 98 000).

Dersom vi antar at dette fondet vokser med 10% det neste året så vil du sitte igjen med: 107 800 kroner før forvaltningskostnaden er trukket i fra (98 000 + 10% = 107 800). Trekker du i fra forvaltningskostnaden på 1,5% etter ett år så vil du sitte igjen med: 106 183 kroner.

Si nå at du velger å selge fondet etter ett år. Da vil du kun sitte igjen med 105 652 kr takket være innløsningsgebyret (106 183 kr – 0,5% = 105 652 kr).

Som du sikkert skjønner av regnestykket over, så vil de ekstra kostnadene tilknyttet fondet spise opp investeringen din over tid. Personlig så tenker jeg at kostnadene tilknyttet dette fondet er for høye til at jeg skal investere sparepengene mine i det. Det er tross alt mine penger, og jeg bærer all investeringsrisikoen. 

Landkreditt Utbytte A

Er det andre fondet jeg har funnet som i stor grad investerer i norske banker som har utstedt egenkapitalbevis. I skrivende stund så utgjør banker 38,6% av investeringene i fondet. De største plasseringene er vist i bildet under:

Årlig forvaltningskostnad er på 1,5%. Det jeg liker med fondet er at det investerer i norske utbytteaksjer og har lavere kostnader enn Eika Egenkapitalbevis, men fondet dekker ikke behovet mitt for egenkapitalbevis.  

Under ser du en video fra Finansportalen som viser hvordan gebyrene spiser opp din investeringskapital over tid.

Under har jeg beskrevet i detalj hvordan jeg gikk frem og min tankeprosess.

Hva er et aksjefond?

Aksjefond er jo ikke noe annet enn samling av verdipapirer det være seg rentepapirer, aksjer derivater eller andre finansielle instrumenter. Fordelen med å investere i et aksjefond fremfor enkeltaksjer er jo nettopp at risikoen spres på flere verdipapirer. Med andre ord, mitt aksjefond må være differensiert. Men differensiering har en kostnad. Hvis jeg skal lage eget fond så må jeg kjøpe aksjer i flere selskaper, og for hver gang jeg kjøper eller selger aksjer så må jeg betale kurtasje. Samtidig så ønsker jeg å ha en så bred portefølje av finansselskapene slik at risikoen per selskap går ned og at jeg til slutt kun står igjen med bransjerisikoen.

Hvor mange selskaper skal inngå i fondet?

Jeg tok utgangspunkt i OSEEX indeksen på Oslo Børs. I skrivende stund så består denne indeksen av 21 forskjellige banker. Med andre ord, dersom jeg skal lage et fond som skal basere seg på OSEEX indeksen så må jeg inkludere alle selskapene som er listet under OSEEX indeksen.

I tillegg sammenlignet jeg OSEEX indeksen med de selskapene som inngår i porteføljen til Eika Egenkapitalbevis og Landkreditt Utbytte A. Eika Egenkapitalbevis inkluderer 36 selskaper i sin portefølje mens Landkreditt Utbytte har 27 selskaper i sin portefølje. Med andre ord, for å redusere risikoen så kan det være lurt å investere i andre bank og finansselskaper som ikke er listet under OSEEX indeksen.

I skrivende stund så består mitt fond av 26 selskaper. I tillegg til OSEEX selskapene har jeg valgt å inkludere DNB, Storebrand, Investor, Grong og Pareto Bank i min portefølje. Det betyr at jeg har hatt 26 kjøpstransaksjoner og den dagen jeg velger å selge så vil jeg også få 26 salgstransaksjoner.

En av de største fordelene med å investere pengene i et aksjefond er jo at man ikke trenger så stor investeringskapital. De fleste indeksfondene har et minimums investeringsbeløp på 100 kr. Jeg fant fort ut at dersom jeg skulle lage et eget fond, så måtte jeg være villig til å investere minimum 100 000 Kr, ellers ville enkeltinvesteringene bli for små.

Hva med kurtasjekostnadene?

Som skrevet over så består fondet mitt av 26 selskaper. For hver gang jeg gjør endringer i form av nytt kjøp eller salg så utløses det kurtasjekostnader. Jeg har tidligere samlet alle mine fond og enkeltaksjer hos Nordnet, men for dette eksperimentet så blir selv en kurtasjekostnad på minimum 29 kr for stor. Hvis vi antar at jeg går inn med en engangssum på 100 000 kr fordelt på 26 selskaper så tilsvarer det 1 508 kr i kurtasje ((26*29)*2= 1 508)). I tillegg så betaler jeg kurtasje for hver gang jeg velger å gå inn med mer kapital eller selger noen aksjer i fondet. Jeg har et mål om å gå inn med et mindre beløp i fondet hver eneste måned fremover. Grunnet kurtasjekostnadene valgte jeg å kjøpe aksjer via Nordea siden minste kurtasjesatsen er på 1 kr.

Under har jeg listet opp sammensettingen av fondet og fordelingen mellom de ulike selskapene. Jeg kommer i løpet av neste uke til å skrive en post hvor jeg viser hvilken resultater dette fondet har oppnådd siden november 2019.

Hvorfor bank og finans aksjer?

Her er jeg nok veldig farget av at jeg har jobbet inn mot denne sektoren siden 2009. I tillegg så ligger det i bransjens natur at disse selskapene er risikoaverse. Tenk selv, en bank eller et forsikringsselskap vil gjøre alt for å unngå tap på utlån og forsikringer. I mitt hode, så gir det mening å investere i selskaper som daglig jobber for å begrense sin egen risiko.

Men hva med konkurranse fra utenlandske aktører og Fintech selskapene?

I mange år har det blitt pratet mye om den store omveltningen norske bank og finansinstitusjoner står ovenfor spesielt med tanke på konkurranse fra diverse Fintech og globale selskaper som Amazon, Google og Facebook. Men per dagsdato så har ikke den norske finansbransjen blitt rammet av denne konkurransen. Og jeg tror heller ikke at bransjen kommer til å bli rammet like hardt i Norge sammenlignet med andre bank og finansinstitusjoner i utlandet.

Grunnen til det er at norske banker og forsikringsselskaper, med DNB i spissen, har siden midten av 2000-tallet jobbet knallhardt for å digitalisere og optimalisere sine forretningsprosesser, det har ført til «slankere» og «smidigere» organisasjoner hvor mye av prosessene ut mot kundene nå er digitaliserte og svært kostnadseffektive sammenlignet med hvordan det var for noen år tilbake. Det er også en av hovedgrunnene til at det er svært få Fintech selskaper som har klart å lykkes i Norge. Jeg har større tro på at norske Fintech selskaper inngår samarbeid med de etablerte bankene og forsikringsselskapene enn at de fortsetter å kjempe om kundene på egenhånd.

Samtidig så kan de lokale og regionale bankene tilby noe som hverken de nasjonale og internasjonale aktørene kan tilby – nærhet til kundene. Nærhet til kundene er etter min mening den viktigste konkurransefaktoren.

Uavhengig av om du er enig i min analyse over så kan du benytte deg av de samme metodene for å bygge ditt eget aksjefond.

Er du på Twitter? Legg meg gjerne til: @aksjerogfond