Jeg klarte det kunststykke å havne i en diskusjon på Twitter forleden dag om hva det vil si å være rik. Da jeg kommenterte så var jeg ikke klar over at jeg kommenterte under innleggene til medlemmene av partiet Rødt og MDG. Den kommentaren som jeg fikk mest pepper for er følgende:
Mangler definisjon på hva det vil si å være rik i Norge
Etter å ha lest igjennom alle kommentarene og meldingene jeg fikk – og de var det mange av med negativt fortegn! Så innså jeg at vi egentlig ikke har en definisjon på hva det vil si å være rik i Norge. Selvsagt har du skattelistene som blir publisert hvert eneste år, som viser oversikt over de 100 personene i Norge med høyest inntekt og formue, men om du ser på listen som ble publisert i fjor så er spennet stort mellom første og hundrede plass. Nærmere bestemt, så er forskjellen i inntekt på over 400 millioner kroner i året.
Men hva med alle vi andre som havner utenfor denne listen? Er alle vi andre «fattige»? Eller kan man kun se på seg selv som rik dersom man er på «topp hundre» listen? For å definere hva det vil si å være rik så bør man jo ta utgangspunkt i definisjonen av det å være «fattig».
Når er man definert som fattig i Norge?
Følger vi EU-normen så er man definert som «fattig» dersom man har en inntekt som er lavere enn 60% av medianinntekten (den midterste inntekten for alle personene i landet).
På nåværende tidspunkt (2018 tall) så er medianinntekten for en husholdning i Norge på 524 200 kr i året etter skatt. Følger vi EU-normen (den som følges av SSB) så er man definert som «fattig» dersom årsinntekten for husholdningen er lavere enn 314 520 kr etter skatt. Er du aleneboende under 45 år så er du definert som «fattig» dersom inntekten din er på under 182 280 kr etter skatt. For enslige med barn mellom 0-17 år så er man definert som «fattig» dersom årsinntekten er på mindre enn 252 720 kr i året etter skatt.
I den siste Økonomi og Levevilkårsrapporten så viser statistikken at 11,2 prosent av befolkningen i Norge levde under «fattigdomsgrensen» i 2017 (588 932 personer).
Bruker et relativt mål for å definere
Problemet med denne måten å måle på er at man tar utgangspunkt i et relativt mål. Befolkningen måles i forhold til alle de andre i landet. I tillegg så ser denne målemetoden kun på inntekt og ikke på de faktiske utgiftene folk har.
Og fordi vi bruker et relativt mål for å tallfeste fattigdommen på så betyr det at dersom medianinntekten går ned, så vil færre i Norge bli klassifisert som «fattige». Se bare på hva som skjedde under finanskrisen i Norge. Selv om arbeidsledigheten gikk opp i 2009, og det mer eller mindre var lønnsfrys i Norge, så gikk fattigdommen ned under den samme perioden, takket være nedgangen i medianinntekten.
For oss som bor i et rikt land som Norge, så medfører denne målemetoden også til at den norske befolkningen blir sammenlignet med innbyggere i mindre rike land, noe som betyr at man kan bli erklært «fattig» i Norge men likevel leve godt.
Hva vil det si å være rik?
Nå som vi har sett på hva som skal til for å bli definert som «fattig» i Norge, la oss nå se på definisjonen for det å være «rik». Som jeg skrev innledningsvis, så finnes det ikke en god definisjon for det å være rik i Norge.
Dersom vi legger fattigdomsgrensen til grunn så kan man jo i prinsippet si at alle som tjener over medianinntekten i Norge kan klassifiseres som rike.
Det betyr at dersom den samlede inntekten etter skatt for en husholdning er høyere enn 524 200 kr så kan man klassifiseres som rik. Er du en aleneboende under 45 år og har en inntekt etter skatt på over 303 800 kr så kan du klassifiseres som rik. En enslig forsørger med barn mellom 0-17 år kan klassifiseres som rik dersom inntekt etter skatt er høyere enn 421 200 kr i året.
Problemet med en slik metode er at man forsøker å måle noe ved hjelp av et relativ mål. Som skrevet over så tar denne metoden kun utgangspunkt i årsinntekten etter skatt og ikke de faktiske utgiftene.
Statistikken tar heller ikke utgangspunkt i om du er bosatt i landets dyreste kommune (Oslo) versus den billigste (Kristiansand) målt etter gjennomsnitts kvm. pris for bolig.
Hva om vi også måler det å være rik ved å bruke et relativt mål?
Jeg personlig er en større tilhenger av å måle rikdom etter relative mål, fremfor absolutte mål, hvorfor? Fordi rikdom handler ikke kun om kroner og ører, men også om følelsen du sitter igjen med etter at alle regningene er betalt.
Om jeg skal bruke meg selv som et eksempel, så husker jeg enda følelsen jeg satt med da jeg mottok min første lønnsjekk som 13-åring.
Jeg hadde gått med avisen i en hel måned etter skolen og fikk utbetalt 1500 kr! Med tanke på at jeg ikke hadde noen personlige kostnader, annet enn lørdagsgodt, så følte jeg meg som den rikeste tenåringen i hele Norge.
Andre gang jeg følte meg veldig «rik» var da jeg oppgraderte avisbud jobben med en jobb i butikk da jeg var 18 år. Timelønnen var bedre (110 kr) og siden jeg fortsatt bodde hjemme så hadde jeg «ingen» utgifter.
Tredje gang jeg følte meg «rik» var da jeg dro inn til førstegangstjenesten, jeg fikk rundt 100 kr dagen, men hadde nesten 0 i utgifter. Det hele toppet seg da jeg valgte å signere kontrakt med Forsvaret og dro på et utenlandsoppdrag. Etter ett år så satt jeg igjen med over 600 000 kr.
Første gang jeg følte meg «fattig» var etter endt oppdrag i utlandet. Jeg brukte de oppsparte midlene til å kjøpe min første leilighet. Lønnen jeg fikk inn ved siden av fulltidsstudier var i perioder lavere enn utgiftene jeg hadde på boliglånet, men heldigvis så ble lånekassen redningen.
Fjerde gangen jeg følte meg «rik» var da jeg etter endt studier gikk rett ut i en fulltidsstilling. Plutselig var inntekten min betydelig høyere enn hva jeg var vant med, i tillegg til at jeg hver eneste måned klarte å sette av 10% av min lønn til sparing.
Andre gangen jeg følte meg «fattig» var da jeg kjøpte meg min andre leilighet. Igjen fikk jeg en periode på over to år hvor jeg gikk rundt og telte på hver eneste krone. Men i realiteten så var jeg jo «rik» på papiret, jeg satt jo tross alt på to leiligheter i Oslo.
Den femte gangen jeg følte meg «rik» var da jeg klarte å nedbetale boliglånet mitt. Da hadde jeg i over en periode på flere år hatt en deltidsjobb i helgene i tillegg til min vanlige jobb. Men nå kunne jeg si opp denne jobben og likevel sette av et større beløp hver eneste måned til sparing og investeringer.
Og bare for å legge til, sist jeg følte meg rik var for 2,5 år siden, da ble jeg far for første gang.
Ingen rikdom i verden kan noen gang gi meg den samme lykken som jeg følte da, og har følt på siden.
Hvor vil jeg med alt dette?
Som du sikkert har skjønt til nå, så er det å være «rik» eller føle seg «rik» relativt.
Relativt til hva?
Relativt i forhold til utgiftene du har. Om du igjen ser på «tweeten» min under så forstår du kanskje nå poenget mitt bedre:
Er en person som tjener 2 millioner i året rik?
Fordi man tar utgangspunkt i et relativt mål (medianinntekten) så er en person som tjener 2 millioner i året langt over «fattigdomsgrensen». Ergo den personen må jo være rik.
Men dersom vi tar utgangspunkt i forbruket til vedkommende og måler etter absolutte termer så er den samme personen «fattig» sammenlignet med en som tjener 314 520 kr etter skatt, men som likevel klarer å gå i overskudd hver eneste måned.
Det den første personen tydeligvis mangler er finansiell IQ, det er nesten utrolig at en som tjener så mye penger, ikke har bedre kontroll på sin privatøkonomi. Det den personen definitivt har er en finansiell manøverabilitet. Det vil si, personen kan selge unna alt, slette, eventuelt, redusere gjeld og starte på nytt. Den muligheten har ikke en person som lever under fattigdomsgrensen i Norge i like stor grad.
Så kanskje finansiell manøverabilitet egner seg bedre til å definere hvorvidt du er rik eller ikke?
Så når bør du føle deg rik? Vel… om inntekten eventuelt den investerbare formuen din er større enn utgiftene dine så bør du begynne å føle deg rik. Og følelsen av det å være «rik» bør øke i takt med din finansielle manøverabilitet.
Merk, i avsnittet over så tar jeg bevisst utgangspunkt i inntekten din, eventuelt din investerbare formue. Det å sitte på en bolig som du selv bor i faller ikke inn under denne kategorien. Ja det er en del av din nettoformue, men det å eie bolig for å bo i, som ikke genererer inntekt for deg er ikke noe annet enn en utgiftspost, og definitivt ikke en investering.
Nå sier jeg ikke at du, ikke skal eie din egen bolig, men sier at du ikke bør se på det som en investering.
Boligen din vil komme til nytte dersom du ønsker å ta opp mer i lån, eller dagen du selger den (forhåpentligvis til høyere verdi enn den du gav). Men den vil ikke være til stor hjelp om du trenger penger til å betale for det daglige forbruket ditt. Og det er uavhengig om du sitter på en bolig til 2 millioner eller over 20 millioner.
Så, hvor mye penger trenger du for å føle deg «rik»?
Vel det er helt opp til deg selv, eller nærmere bestemt, helt avhengig av forbruket ditt. Om du klarer å betjene alle utgiftene dine hver eneste måned, i tillegg, klarer å sette av midler til sparing og investeringer så er du godt i gang.
Det er ikke sikkert at du går rundt med følelsen av å være rik, men du er i alle fall på vei til å oppnå økonomisk frihet.
Dette var vagt, gi meg et konkret tall som jeg kan fortelle meg når jeg er rik
Allerede fra første måneden hvor du klarer å sette av midler til sparing og investeringer så bør du sitte igjen med en følelse av å være «rik», men om du absolutt trenger et konkret tall å forholde deg til, så er det magiske tallet 25. Oppnår du dette tallet så er du ikke bare rik, men på god vei til å bli superrik!
Anta at du har en gjennomsnittlig forbruk på 25 000 kr i måneden (mat, boutgifter, oppussing, klær, ferier, bil etc..). Dette tilsvarer et forbruk på 300 000 kr i året. Dersom du tjener, eventuelt har en investerbar formue som tilsvarer 25 ganger ditt årsforbruk (300 000 * 25 = 7 500 000 kr), og du investerer dette beløpet i en investering som gir deg 5% årlig rente så vil du, på grunn av, rentes rente-effekten aldri trenge å jobbe igjen. Selvsagt er det en forutsetning at at ditt månedlige forbruk ikke endrer seg over tid. Men husk, finansiell rikdom er ikke alt. Forskning viser at lykken avtar etter at du oppnår 750 000 kroner i inntekt.
Er du på Twitter? Legg meg gjerne til: @aksjerogfond
