Kategorier
Portefølje

Egenkapitalbevis fondet – Oppdatering

Porteføljeoppdatering

I forrige uke skrev jeg et innlegg hvor jeg beskrev i detalj hvordan jeg gikk frem for å lage mitt eget aksjefond bestående av egenkapitalbevis. I dette innlegget presenterer jeg resultatene egenkapitalbevis fondet har oppnådd siden oppstarten i slutten av november 2019.

Aksjefond med hovedvekt på egenkapitalbevis

Bakgrunnen for å lage eget fond bestående av banker som utsteder egenkapitalbevis var at alternativer som finnes på markedet (Eika Egenkapitalbevis) har for høye kostnader. Du kan lese mer om fremgangsmetoden min her.

Selskaper som inngår i aksjefondet

Selskaper som inngår i aksjefondet og deres vekting er beskrevet under:

Selskap:Vekting i %
Aurskog Sparebank1,65%
DNB ASA6,19%
Helgeland Sparebank9,05
Holand og Setskog Sparebank1,42%
Investor AB B7,42%
Jæren Sparebank1,63%
Melhus Sparebank1,48%
Pareto Bank ASA5,11
Sandnes Sparebank1,47%
Skue Sparebank1,53%
Sparebank 1 BV1,57%
Sparebank 1 Nord Norge7,33%
Sparebank 1 Nordvest1,54%
Sparebank 1 Østfold & Akershus1,42%
Sparebank 1 Østlandet4,02%
Sparebank 1 Ringerike Hadeland3,24%
Sparebank 1 SMN4,65%
Sparebank 1 SR Bank ASA4,52%
Sparebanken Øst3,40%
Sparebanken Sør1,55%
Sparebanken Telemark2,42%
Sparebanken Vest9,87%
Storebrand ASA11,58%
Totens Sparebank1,48%
Voss Veksel og Landmandsbank ASA2,87%
Grong Sparebank1,57%

Benchmark av aksjefondet

Som «benchmark» for avkastningen så har jeg tatt utgangspunkt i Oslo Børs sin egenkapitalbevisindeks i tillegg til Eika Egenkapitalbevis fondet.

Oslo Børs OSEEX indeksen

Oslo Børs Egenkapitalbevisindeksen

OSEEX indeksen har i løpet av uken gitt en positiv avkastning på 0,26% og hittil i år, vokst med 1,81%.

Eika Egenkapitalbevis

Eika Egenkapitalbevis

Aksjefondet har i løpet av uken gitt en positiv avkastning på 1,10% og hittil i år, vokst med 1,75%.

Mitt «aksjefond»

Mitt aksjefond bestående av egenkapitalbevis

Mitt «aksjefond» har i løpet av uken gitt en positiv avkastning på 1,77%, og hittil i år vokst med 3,11%. Siden oppstart i november 2019 så har «fondet» gitt en avkastning på 6,77%.

Tidligere i måneden så valgte jeg å selge meg helt ut av Sparebanken Møre og brukte de pengene til å øke i Helgeland Sparebank, fordi jeg tror på et høyere utbytte og bedre fremtidsutsikter for banken.

Fem på topp

Pareto Bank, Skue Sparebank, Storebrand, Sparebank 1 Østlandet og Investor AB B er selskapene som har gitt høyest avkastning hittil i år:

Fem på bunn

Helgeland, Melhus Sparebank, DNB ASA, Sparebank 1 Østfold Akershus og Voss Veksel og Landmandsbank ASA har gitt høyest negativ avkastning hittil i år:

For meg har denne prosessen med å sette opp eget «aksjefond» vært veldig lærerikt, og det blir spennende å følge med videre. Målet mitt er å vise at dersom man velger aksjer innen bransjer man kjenner eller har erfaring fra, så kan selv amatører gjøre en bedre jobb enn de proffe.

Er du på Twitter? Legg meg gjerne til: @aksjerogfond

Legg igjen en kommentar

Kategorier
Investeringsstrategi

Hvordan velge aksjer?

Råd om hvordan du kan gå frem for å plukke aksjer.

Her presenterer jeg seks enkle råd for hvordan du kan gå frem for å velge vinneraksjer og et råd for når du bør selge aksjene dine.

Jeg ble kontaktet på Twitter av en bruker med spørsmål om jeg hadde tips til hvordan man kan gå frem for å plukke vinneraksjer. Jeg er så absolutt ingen ekspert til å plukke vinneraksjer, og ikke påberoper jeg meg å være det heller. Også vil jeg legge til at informasjonen du finner på denne siden, eventuelt min investeringsportefølje som jeg deler på ingen måte må ansees som anbefalinger.

Da jeg besluttet å opprette denne bloggen i slutten av desember 2019, så gjorde jeg det først og fremst for å tvinge meg selv til å jobbe mer strukturert med min personlig økonomi og investeringer, og ikke minst, bruke bloggen som en investeringsjournal.

Min tankeprosess for å plukke aksjer

Det jeg derimot ikke har problemer med å dele er min tankeprosess før jeg velger å kjøpe enkeltaksjer. Vil også legge til at prosessen jeg beskriver under er veldig inspirert av boken; A Random Walk Down Wall Street av Burton G. Malkiel. Om du er en helt nybegynner og ønsker å lære mer om finansielle investeringer så anbefaler jeg denne boken.

Fem råd til deg som ønsker å plukke vinneraksjer

Under følger noen råd om hvordan du som en nybegynner kan gå frem for å velge vinneraksjer:

Aldri stol på noen andres aksjeanbefalinger

Aldri stol på noen andres aksjeanbefalinger. Les årsrapportene og analyserapportene, men gjør alltid dine egne vurderinger og analyser før du investerer sparepengene dine. Om investeringene går bra – hurra for deg! Går investeringene «ad undas», så lær av prosessen. Det er kun DU som er ansvarlig.

Vekst i fortjeneste over tid

Invester i selskaper som kan vise til en vekst i sin fortjeneste de siste fem årene. Dersom selskapet har økt sin fortjeneste de siste fem årene så er sannsynligheten stor for at selskapets utbytte(er) også har økt gjennom denne perioden. Økte utbytter har en tendens til å tiltrekke seg nye investorer som igjen er villig til å betale mer for aksjene. Du som aksjeeier vil mest sannsynlig sitte igjen med en dobbel gevinst i form av økte utbytter samt høyere pris per aksje.

Unngå overprisede selskaper

Ikke invester i selskaper som er for høyt priset. Dette rådet er kanskje noe av det enkleste å gi, men likevel det vanskeligste å etterleve. For hvordan verdsetter man et selskap? Jeg kan fint klare å regne hjem verdien av et selskap i dag, men jeg kan på ingen måte «spå» verdien av det samme selskapet 12 måneder frem i tid, og enda verre blir det om jeg forsøker meg med å verdsette selskap X, 5-10 år frem i tid. Ja, jeg kan ta utgangspunkt i noen antakelser, men sannsynligheten er større for at jeg bommer grovt, enn at jeg treffer med mine antakelser.

De siste årene har det globale aksjemarkedet vært euforisk, godt hjulpet av «TINA-effekten» (There Is No Alternative). Og kombinerer du «TINA-effekten» med de megatrendene vi befinner oss i for øyeblikket (ESG, Grønn bølge, Digitalisering, Sikkerhet, Helse) så blir det nærmest umulig å verdsette selskaper flere år frem i tid.

Ta utgangspunkt i Tesla, et selskap som aldri har tjent penger, og kommer mest sannsynlig heller ikke til å tjene penger de nærmeste årene. På grunn av den «grønne bølgen» så fortsetter folk å overby hverandre for å investere i dette selskapet.

Tenk nå at det amerikanske markedet går inn i en resesjon seks måneder fram i tid. Sist det amerikanske markedet gikk inn i resesjon under finanskrisen så falt aksjemarkedet i snitt med nesten 40%. Selv selskaper som hadde levert profitt år etter år, ble trukket ned i dragsuget på grunn av resesjonen. Hvis selskaper som har levert profitt år etter år faller i snitt med 40%, hva tror du vil skje med de selskapene som ikke leverer profitt i dag? Så om du ønsker å beskytte din portefølje så bør du kun investere i selskaper som kan vise til en fortjeneste.

Jeg selv har tatt inn et selskap i min aksjeportefølje som p.t. er kraftig overpriset. Selskapet heter Zoom Video Communications Inc (ZM). Som navnet tilsier så leverer selskapet video og konferanseløsninger.

Eneste grunnen til at jeg har tatt selskapet inn i min aksjeportefølje er at jeg gjennom min jobb har tilgang til Zoom sine løsninger. Og personlig syns jeg at denne løsningen er mye mer stabil enn Skype for Business og Microsoft Teams, eller andre konferanseløsninger som jeg har testet de siste 10 årene. Og i å med at jeg kun sitter på en aksje, så spiller utviklingen i dette selskapet liten rolle for meg økonomisk. Å eie aksjen er min måte å vise at jeg støtter selskapet og deres produkter.

Forenklet verdsettelse av Zoom Video Communications

Om jeg kun skulle ha basert meg på verdsettelsen av selskapet så hadde jeg begynt å se på P/E (1386,17), Price/Sales (38,64) og P/B (27,03) og raskt funnet ut at denne investeringen ikke er noe jeg klarer å regne hjem de neste 5-10 årene.

Nøkeltall for Zoom Video Communications

P/E: står for price/earnings og beregnes ved å dele aksjekursen på resultat per aksje. (PE=aksjekurs/resultat per aksje). Tallet brukes for å vurdere en aksjes pris i forhold til overskuddet aksjen genererer.

I Zoom sitt tilfelle så er P/E tallet på 1 386,17. Det betyr at aksjekursen på nåværende tidspunkt er 1 386,17 ganger høyere enn selskapets årsoverskudd.  

Price/Sales: ser på aksjepris i forhold til omsetning.

I Zoom sitt tilfelle så betyr det at aksjen koster 38,64 ganger selskapets årlige omsetning.

P/B: står for Price/Book value og ser på pris i forhold til selskapets egenkapital. Nøkkeltallet brukes til å vurdere en aksjes pris i forhold til bokført egenkapital.

I Zoom sitt tilfelle så betyr det at aksjen koster 27,03 ganger selskapets egenkapital. Eller sagt på en annen måte, jeg betaler 27,03 kr i dag for å sitte igjen med 1 kr til neste år dersom selskapet velger å legge ned selskapet og dele ut hele sin egenkapital til aksjonærene.

Invester i selskaper som kan fortelle de gode historiene

Invester i selskaper som kan fortelle de gode historiene. På kort sikt, så blir selv den beste verdsettelsen slått av markedspsykologien.

Som beskrevet over så befinner vi akkurat nå inne i den «grønne bølgen». Selskaper som kan vise til at de er «grønne» og er med på å løse klimautfordringene vi står ovenfor får regelrett penger kastet etter seg. Fra min egen portefølje så kan jeg trekke frem VOW (tidligere ScanShip) og Hunter Group hvor jeg forsøker å ri på denne bølgen.

Et annet selskap som jeg ikke er inne i, men velger å trekke frem er Atlantic Sapphire. Hvem kjøper vel ikke budskapet om landbaserte oppdrettsanlegg, helt fri for miljøgifter og forurensning av naturen.

Pass på kurtasjekostnadene og konto du plasserer aksjene i

Pass på kurtasjekostnadene når du kjøper aksjer og ikke minst konto du velger å beholde aksjene dine i. Dersom du planlegger å kjøpe og selge ofte, eller planlegger å ha en portefølje med flere enn 5 aksjer så vil du før eller siden oppdage at kurtasjekostnadene over tid spiser av avkastningen din.

Da jeg satte i gang et eksperiment og laget mitt eget «aksjefond» bestående av egenkapitalbevis, så valgte jeg å kjøpe aksjene via Nordea, siden minstekurtasjen er på 1 kr og plasserte dem i en ASK konto.

I tillegg bruker jeg Nordnet sin «Investeringskonto Zero» for utenlandske aksjer på grunn av utsatt skatt og hjelp til å innhente kildeskatt. Vanlig aksje og fondskonto prøver jeg å bruke kun for kortsiktige transaksjoner.

Start med å investere i bransjer du kjenner til

Er du en nybegynner når det kommer til aksjeplukking så er det lurt å holde seg til de bransjene du kjenner til. Det er viktig at du forstår forretningsmodellen(e) og «snakker» bransjespråket.

Jo mer kunnskap du har om en bransje jo større er sannsynligheten for at du treffer med dine valg.

For å sitere Peter Lynch: «Tenk selv på hvor mye innsasts du nedlegger når du skal kjøpe deg din første leilighet eller hus. Du må nedlegge like mye innsats før du bestemmer deg for å investere i et selskap».

Selg når det fundamentale endrer seg

Ri bølgen, men hopp av dersom det fundamentale i selskapet endrer seg. Da jeg selv begynte å investere i aksjer på begynnelsen av 2000-tallet så var jeg mye ut og inn av diverse selskaper.

Eneste det resulterte i var at jeg fikk høye transaksjonskostnader og fikk kun med meg en brøkdel av aksjeoppgangen, fordi jeg som oftest solgte etter 2,5-4% i fortjeneste.

Jeg har nå lært meg å ikke se på daglige svingninger i aksjeprisene og heller se etter om det er noe av det fundamentale i selskapet, bransjen eller min portefølje som helhet som har endret seg. I tillegg har jeg satt opp et avkastningskrav for mine aksjer og fondsinvesteringer. Dersom kravet ikke blir møtt så kommer jeg til å selge på flekken!

Er du på Twitter? Legg meg gjerne til: @aksjerogfond

Legg igjen en kommentar
Kategorier
Fond

Slik lager du ditt eget «aksjefond»

Hvordan bygge ditt eget aksjefond.

I denne artikkelen beskriver jeg hvordan jeg har «laget» mitt eget aksjefond som baserer seg på banker som utsteder egenkapitalbevis.

Om du har lest andre innlegg som jeg har skrevet på denne bloggen eller sett på min investeringsportefølje så har du sikkert oppdaget at jeg har en forkjærlighet for indeksfond og finansinstitusjoner. Så hva er vel bedre enn å finne et indeksfond som inkluderer norske banker med børsnoterte egenkapitalbevis?

Aksjefond med hovedvekt på egenkapitalbevis

I november i fjor så bestemte jeg meg for å investere i fond som pekte seg inn mot selskaper som har utstedt egenkapitalbevis, et såkalt bransje/spesialfond. Til min overraskelse så fant jeg fort ut at utvalget av fond som retter seg mot banker med egenkapitalbevis er nærmest ikke eksisterende i det norske markedet. Noe som er veldig rart med tanke på hvor «trygge» disse selskapene er sammenlignet med andre og det faktum at mange av disse selskapene har eksistert siden slutten av 1800 tallet. Også hjelper det jo at de fleste selskapene betaler ut mellom 4-7% i årlig utbytte.

Med andre ord, investerer du 100 kroner i et egenkapitalbevis så vil dette beløpet forrente seg med 4-7 kroner over ett år. Her forutsetter jeg at det ikke har vært noe bevegelse på selve kursen. Av det jeg klarer å se, så er det ikke mange slike investeringsmuligheter på Oslo Børs.  

Personlig så er jeg fast bestemt på at enkeltaksjer ikke skal utgjøre en stor del av min portefølje på grunn av risiko. Dersom du nettopp har begynt med investeringer i børsnoterte selskaper så vil jeg anbefale deg at du holder deg unna enkeltaksjer og fokuserer på globale indeksfond. Tro det eller ei, men om du klarer å investere 1000 kroner fast i måneden i et indeksfond så vil du med tiden ende opp som en millionær.

Hva er egenkapitalbevis?

«Det enkleste svaret på dette er at egenkapitalbevis er sparebankenes aksjer, det vil si et egenkapitalinstrument med omtrent de samme egenskaper med hensyn på risiko og avkastning som aksjer. Kjøper du egenkapitalbevis i en sparebank blir du en eier i bankens egenkapital, og har krav på din del av bankens overskudd (utbytte) på lik linje som om du hadde vært aksjonær i en vanlig aksjebank som eksempelvis DNB. En sparebank er imidlertid en litt spesiell selskapsform, noe som også gjør at EK-bevisene har litt andre egenskaper enn vanlige aksjer. Kombinert med forholdene gitt av sparebankenes tradisjonelle forretningsmodell, kan dette gjøre EK-bevisene spesielt interessante for forsiktige og langsiktige investorer». Kilde: Pareto

Du kan også lese mer om egenkapitalbevis hos Sparebankforeningen.

Hvilken alternativer finnes det for å investere i et egenkapitalbevis fond?

Da jeg gjorde mitt research i november i fjor, så fant jeg fort ut at det er svært begrenset med utvalg av fond som retter seg mot banker med egenkapitalbevis i Norge. Det eneste rendyrkede fondet jeg fant er levert av Eika og heter Eika Egenkapitalbevis. Mens det andre fondet som inkluderer mange av bankene som har utstedt egenkapitalbevis er levert av Landkreditt Bank og heter Landkreditt Utbytte A.

Eika Egenkapitalbevis

«Eika Egenkapitalbevis investerer i stor grad i egenkapitalbevis i norske sparebanker. Fondet investerer også i andre nordiske aksjer innen finanssektoren. Fondet er aktivt forvaltet, noe som vil  si at fondets investeringer kan avvike betydelig fra sammensetningen til fondets referanseindeks. Investeringene velges ut fra forvalters grundige analyser av de enkelte finansinstitusjoner. Fondet er et UCITS-fond. Inntil 10 % av fondet kan investeres i unoterte aksjer. Fondet kan benytte derivater i forvaltningen av fondet.»

Fondets referanseindeks er, Oslo Børs Egenkapitalbevisindeks (OSEEX) En oversikt over verdipapirene i fondet er vist i bildet under:

Oversikt over selskaper som eika egenkapitalbevis investerer i.
Oversikt over investeringsporteføljen til Eika Egenkapitalbevis.

Det jeg liker med fondet er at den hovedsakelig investerer i banker som har utstedt egenkapitalbevis. Du kan lese mer om Eika Egenkapitalbevis hos DinePenger. Det jeg derimot misliker veldig med fondet er de høye kostnadene for å investere i fondet. Eika skriver i prospektet for fondet at de kan ta et tegningsgebyr på 2% av innskuddsbeløpet, i tillegg kommer en årlig forvaltningskostnad på 1,5%. Og den dagen du bestemmer deg for å selge fondet, så kan Eika ta et innløsningsgebyr på inntil 0,5%.

Hva betyr disse kostnadene for din investering?

Anta nå at du velger å investere 100 000 kr i dette fondet, så vil du måtte betale 2000 kr i tegningsgebyr. På grunn av tegningsgebyret så vil det investerte beløpet bli redusert til 98 000 kr (100 000 – 2% = 98 000).

Dersom vi antar at dette fondet vokser med 10% det neste året så vil du sitte igjen med: 107 800 kroner før forvaltningskostnaden er trukket i fra (98 000 + 10% = 107 800). Trekker du i fra forvaltningskostnaden på 1,5% etter ett år så vil du sitte igjen med: 106 183 kroner.

Si nå at du velger å selge fondet etter ett år. Da vil du kun sitte igjen med 105 652 kr takket være innløsningsgebyret (106 183 kr – 0,5% = 105 652 kr).

Som du sikkert skjønner av regnestykket over, så vil de ekstra kostnadene tilknyttet fondet spise opp investeringen din over tid. Personlig så tenker jeg at kostnadene tilknyttet dette fondet er for høye til at jeg skal investere sparepengene mine i det. Det er tross alt mine penger, og jeg bærer all investeringsrisikoen. 

Landkreditt Utbytte A

Er det andre fondet jeg har funnet som i stor grad investerer i norske banker som har utstedt egenkapitalbevis. I skrivende stund så utgjør banker 38,6% av investeringene i fondet. De største plasseringene er vist i bildet under:

Oversikt over de største selskapene som inngår i Landkreditt Utbytte A fondet.
Oversikt over de største selskapene som inngår i Landkreditt Utbytte A fondet.

Årlig forvaltningskostnad er på 1,5%. Det jeg liker med fondet er at det investerer i norske utbytteaksjer og har lavere kostnader enn Eika Egenkapitalbevis, men fondet dekker ikke behovet mitt for egenkapitalbevis.  

Under ser du en video fra Finansportalen som viser hvordan gebyrene spiser opp din investeringskapital over tid.

Under har jeg beskrevet i detalj hvordan jeg gikk frem og min tankeprosess.

Hva er et aksjefond?

Aksjefond er jo ikke noe annet enn samling av verdipapirer det være seg rentepapirer, aksjer derivater eller andre finansielle instrumenter. Fordelen med å investere i et aksjefond fremfor enkeltaksjer er jo nettopp at risikoen spres på flere verdipapirer. Med andre ord, mitt aksjefond må være differensiert. Men differensiering har en kostnad. Hvis jeg skal lage eget fond så må jeg kjøpe aksjer i flere selskaper, og for hver gang jeg kjøper eller selger aksjer så må jeg betale kurtasje. Samtidig så ønsker jeg å ha en så bred portefølje av finansselskapene slik at risikoen per selskap går ned og at jeg til slutt kun står igjen med bransjerisikoen.

Hvor mange selskaper skal inngå i fondet?

Jeg tok utgangspunkt i OSEEX indeksen på Oslo Børs. I skrivende stund så består denne indeksen av 21 forskjellige banker. Med andre ord, dersom jeg skal lage et fond som skal basere seg på OSEEX indeksen så må jeg inkludere alle selskapene som er listet under OSEEX indeksen.

I tillegg sammenlignet jeg OSEEX indeksen med de selskapene som inngår i porteføljen til Eika Egenkapitalbevis og Landkreditt Utbytte A. Eika Egenkapitalbevis inkluderer 36 selskaper i sin portefølje mens Landkreditt Utbytte har 27 selskaper i sin portefølje. Med andre ord, for å redusere risikoen så kan det være lurt å investere i andre bank og finansselskaper som ikke er listet under OSEEX indeksen.

I skrivende stund så består mitt fond av 26 selskaper. I tillegg til OSEEX selskapene har jeg valgt å inkludere DNB, Storebrand, Investor, Grong og Pareto Bank i min portefølje. Det betyr at jeg har hatt 26 kjøpstransaksjoner og den dagen jeg velger å selge så vil jeg også få 26 salgstransaksjoner.

En av de største fordelene med å investere pengene i et aksjefond er jo at man ikke trenger så stor investeringskapital. De fleste indeksfondene har et minimums investeringsbeløp på 100 kr. Jeg fant fort ut at dersom jeg skulle lage et eget fond, så måtte jeg være villig til å investere minimum 100 000 Kr, ellers ville enkeltinvesteringene bli for små.

Hva med kurtasjekostnadene?

Som skrevet over så består fondet mitt av 26 selskaper. For hver gang jeg gjør endringer i form av nytt kjøp eller salg så utløses det kurtasjekostnader. Jeg har tidligere samlet alle mine fond og enkeltaksjer hos Nordnet, men for dette eksperimentet så blir selv en kurtasjekostnad på minimum 29 kr for stor. Hvis vi antar at jeg går inn med en engangssum på 100 000 kr fordelt på 26 selskaper så tilsvarer det 1 508 kr i kurtasje ((26*29)*2= 1 508)). I tillegg så betaler jeg kurtasje for hver gang jeg velger å gå inn med mer kapital eller selger noen aksjer i fondet. Jeg har et mål om å gå inn med et mindre beløp i fondet hver eneste måned fremover. Grunnet kurtasjekostnadene valgte jeg å kjøpe aksjer via Nordea siden minste kurtasjesatsen er på 1 kr.

Under har jeg listet opp sammensettingen av fondet og fordelingen mellom de ulike selskapene. Jeg kommer i løpet av neste uke til å skrive en post hvor jeg viser hvilken resultater dette fondet har oppnådd siden november 2019.

Selskap:Vekting i %
Aurskog Sparebank1,65%
DNB ASA6,19%
Helgeland Sparebank9,05
Holand og Setskog Sparebank1,42%
Investor AB B7,42%
Jæren Sparebank1,63%
Melhus Sparebank1,48%
Pareto Bank ASA5,11
Sandnes Sparebank1,47%
Skue Sparebank1,53%
Sparebank 1 BV1,57%
Sparebank 1 Nord Norge7,33%
Sparebank 1 Nordvest1,54%
Sparebank 1 Østfold & Akershus1,42%
Sparebank 1 Østlandet4,02%
Sparebank 1 Ringerike Hadeland3,24%
Sparebank 1 SMN4,65%
Sparebank 1 SR Bank ASA4,52%
Sparebanken Øst3,40%
Sparebanken Sør1,55%
Sparebanken Telemark2,42%
Sparebanken Vest9,87%
Storebrand ASA11,58%
Totens Sparebank1,48%
Voss Veksel og Landmandsbank ASA2,87%
Grong Sparebank1,57%

Slik går du frem for å bygge ditt eget aksjefond

  1. Velg bransjer og sektorer

    Hvilken bransjer og sektorer ønsker du å inkludere i fondet ditt? Ønsker du å bygge et bredere aksjefond eller ønsker du å være mer spisset i dine investeringer? I eksemplet over så har jeg bygget opp et eget fond rundt banker som tilbyr egenkapitalbevis.

  2. Velg selskaper

    Hvilke selskaper ønsker du å inkludere i aksjefondet ditt, og ikke minst hvor mange? Med tanke på diverfisering, så kan det være lurt å starte med 20+ selskaper.

  3. Ha kontroll på avgiftene

    Ha kontroll på kurtasjeavgiftene. I eksprimentet mitt over så har jeg valgt å kjøpe enkeltaksjer via Nordea på grunn av kurtasjekostnadene.

  4. Velg riktig konto

    I eksemplet mitt over, så består fondet hovedsakelig av norske selskaper. Disse aksjene har jeg valgt å plassere på en ASK-konto for å utsette beskatning. Dersom du ønsker å bygge et aksjefond bestående av utenladske selskaper som betaler utbytte så bør du opprette en Zero-konto (Nordnet) med tanke på kildeskatt.

Hvorfor bank og finans aksjer?

Her er jeg nok veldig farget av at jeg har jobbet inn mot denne sektoren siden 2009. I tillegg så ligger det i bransjens natur at disse selskapene er risikoaverse. Tenk selv, en bank eller et forsikringsselskap vil gjøre alt for å unngå tap på utlån og forsikringer. I mitt hode, så gir det mening å investere i selskaper som daglig jobber for å begrense sin egen risiko.

Men hva med konkurranse fra utenlandske aktører og Fintech selskapene?

I mange år har det blitt pratet mye om den store omveltningen norske bank og finansinstitusjoner står ovenfor spesielt med tanke på konkurranse fra diverse Fintech og globale selskaper som Amazon, Google og Facebook. Men per dagsdato så har ikke den norske finansbransjen blitt rammet av denne konkurransen. Og jeg tror heller ikke at bransjen kommer til å bli rammet like hardt i Norge sammenlignet med andre bank og finansinstitusjoner i utlandet.

Grunnen til det er at norske banker og forsikringsselskaper, med DNB i spissen, har siden midten av 2000-tallet jobbet knallhardt for å digitalisere og optimalisere sine forretningsprosesser, det har ført til «slankere» og «smidigere» organisasjoner hvor mye av prosessene ut mot kundene nå er digitaliserte og svært kostnadseffektive sammenlignet med hvordan det var for noen år tilbake. Det er også en av hovedgrunnene til at det er svært få Fintech selskaper som har klart å lykkes i Norge. Jeg har større tro på at norske Fintech selskaper inngår samarbeid med de etablerte bankene og forsikringsselskapene enn at de fortsetter å kjempe om kundene på egenhånd.

Samtidig så kan de lokale og regionale bankene tilby noe som hverken de nasjonale og internasjonale aktørene kan tilby – nærhet til kundene. Nærhet til kundene er etter min mening den viktigste konkurransefaktoren.

Uavhengig av om du er enig i min analyse over så kan du benytte deg av de samme metodene for å bygge ditt eget aksjefond.

Er du på Twitter? Legg meg gjerne til: @aksjerogfond