Er en mann på 39 år, gift, har en datter og bosatt i Oslo. Min reise innen aksjer og fondssparing startet tilbake i 2001. Eller rettere sagt, det var i 2001 jeg forsøkte meg med å kjøpe mine første aksjer, støvet etter Dot.com hypen hadde begynt å legge seg, da jeg, en uerfaren mann i begynnelsen av 20 årene satset mine første kroner i aksjemarkedet. Når jeg tenker tilbake på den tiden så må jeg vel ærlig innrømme at jeg ikke hadde peiling på hva jeg drev med. Jeg kunne kjøpe noen aksjer den ene dagen, se kursen stige og selge meg ut etter noen timer med noen tusenlapper i profitt.
Day Trading
Andre dager gikk jeg inn i en aksje og vipps så falt kursen – panikkslagen så trykket jeg på selg knappen, bare for å oppdage noen timer senere at aksjekursen spratt rett opp igjen. Jeg skjønte etterhvert at det jeg drev med falt inn under kategorien «daytrading», og like raskt så skjønte jeg at dette ikke var noe for meg. Jeg klarte å begrense tapene mine og la aksjehandel på hylla, og begynte heller å spare kapital til min første leilighet. Erfaring fra denne perioden lærte meg følgende:
- Jeg var elendig til å plukke aksjer
- Jeg hadde ikke forståelse av risiko
- Jeg var elendig til å håndtere risiko
- Jeg mislikte finansiell risiko
- Jeg måtte ha en plan tilpasset meg og min risikoprofil, uavhengig av hva ekspertene og avisene måtte mene
- Jeg var nødt til å tenke langsiktig
2007-2014
2007 var året jeg avsluttet mine studier og entret arbeidsmarkedet for fullt. I løpet av studietiden min hadde jeg jobbet og spart nok til å kunne kjøpe en utleieleilighet i Oslo. Lite visste jeg at noen måneder etter at jeg kjøpte denne leiligheten så ville noen banker «over dammen» gå over ende. Så der satt jeg, med en utleieleilighet ved Frognerparken i Oslo, med lån over pipa, midt under finanskrisen – ikke en herlig følelse akkurat, for en som hater finansiell risiko og mister nattesøvnen for langt mindre.
Midt under finanskrisen så la jeg også merke til at solide børsnoterte selskaper falt som sten. Selskaper som årene før hadde levert solide tall, ble nå oppfattet som konkurskandidater på aksjemarkedet, eneste som hadde endret seg var psykologien og oppfattelsen av hva fremtiden ville bringe.
Folk var i panikk og gjorde alt de kunne for å kvitte seg med aksjene og fondsandelene, mens andre hadde tatt vann over hodet og gått «all in» i boligmarkedet og begynte å dumpe leiligheter (andelskontrakter) i Oslo over en lav sko. Men var fremtiden virkelig så dystert som alle ville ha det til? Eller var det slik at mange hadde feilberegnet sin risikoprofil og egen psyke?
Selv hadde jeg ingen midler tilgjengelig til å gå inn i aksjemarkedet og satt med en utleieleilighet med et alt for stort lån. Og uansett om jeg hadde hatt ekstra kapital så hadde jeg på grunn av min konservative risikoprofil brukt denne kapitalen til å betale ekstra avdrag på lånet fremfor å gå inn i aksjemarkedet.
Historien har i etterkant vist at fremtiden ble ganske lys, og etter at panikken slapp taket etter ca to år (2009), så har verden vært inne i en konjunkturoppgang som dagens generasjon aldri før har opplevd. For min egen del så ble tiden frem til 2014 brukt til å nedbetale gjeld og etterhvert selge utleieleiligheten. Jeg valgte bevisst å fokusere på nedbetaling av gjeld fremfor å investere i aksjer og fond, da det å ha et solid fundament var viktigere for meg enn å bygge opp aksjekapital.
Erfaringen fra denne perioden lærte meg følgende:
- Ikke sats alle kortene på ett sted, og i hvert fall ikke samtidig.
- Alltid ha en bufferkonto for investeringer i tillegg til sparing
- Ha en så lav gjeldsgrad som mulig
- Psykologien i markedet kan endre seg over «natten», og gode investerings muligheter kan dukke opp når du minst forventer det
- Tiden i markedet er avgjørende, uavhengig om det er snakk om aksjer og fondsandeler eller boligmarkedet
2015 – 2019
I 2015 hadde jeg nedbetalt hele boliglånet, samt opparbeidet meg en solid buffer. Valget stod mellom å gå inn i aksjemarkedet eller kjøpe et nytt hus og eventuelt kjøpe en ny utleieleilighet i tillegg. Jeg plasserte deler av midlene mine i diverse indeksfond med lave utgifter samtidig som jakten etter et nytt hus og en ny utleieleilighet fortsatte. Så mens jeg var på leting etter et nytt sted å bo, så sørget «markedet» for at min private formue vokste, uten at jeg trengte å gjøre noe.
Etter å ha kjøpt det huset vi bor i nå, så bestemte jeg meg for at det var viktigere for meg å få ned gjeldsgraden min, fremfor å gjøre andre investeringer i boligmarkedet. Lærdommen fra forrige periode tilsa at det var smart å ha en så lav gjeldsgrad som mulig og ikke minst viktig å ikke satse alle kortene på ett sted, og i hvert fall ikke samtidig. Så jeg fokuserte heller på å nedbetale lånet samtidig som jeg bygget opp en sparingsbuffer og en egen buffer for investeringer.
I 2016 så byttet jeg i tillegg jobb til min nåværende arbeidsgiver. Gjennom denne jobben så fikk jeg mulighet til å bruke 10% av min netto månedslønn til kjøp av bedriftens aksjer mot 40% rabatt på aksjekursen (underkurs), noe jeg takket ja til. Deler av disse pengene har gått til nedbetaling av gjeld, mens resten har har blitt brukt til å bygge opp min nåværende aksje og fondsportefølje.
1900% vekst
Sammenlignet med andre så er jeg nok en veldig forsiktig «investor» og enkelte vil sikkert mene at jeg med min forsiktighet har tapt økonomisk siden 2001. Det kan sikkert hende at folk har rett i det, men ved å være i markedet (boligmarkedet), fokusere på sparing og nedbetaling av gjeld, samt gradvise investeringer i aksjer og fondsandeler så har min nettoformue steget med ca 1900% på 19 år, mens min lønn har «kun» steget med ca 480% siden 2001.
Det er nettopp denne langsiktige tankegangen jeg nå tar med meg videre ettersom jeg fremover ønsker å fokusere mer på aksjer og fondsmarkedet.